Denne siden referer til Jubileumsheftet som ble produsert i anledning CYBs 25-års jubileum. Tekstene som ligger her er hentet fra nettsidene til jubileumsheftet, og formatert til wikien av Arne Hassel (Arne).

Cybernetisk Selskabs Fødsel

• Av Jon E. Dahlen ([email protected])
• Kilder: Rolf Bjerknes, Ivar Jardar Aasen, Rolf Lind, Alf Hestenes, Nils Christophersen og Cybernetisk Selskabs arkiver.

Bakgrunnen

Våren 1967 tilbød Fysisk Institutt en ny linje, linjen for kybernetikk. Den bestod i 1968 av kursene F51 Informasjonsteori, F52 Signalstatistikk, F53 Reguleringsteknikk og F54 Regnemaskin-teknikk. Disse kursene utgjorde tilsammen et tilbud på 1. avdeling (laveregrad). Undervisningen i disse fagene var basert på innleide lærerkrefter. Studentene som valgte dette studiet møtte problemer når de ville begynne på hovedfag. Det var flere grunner til dette. For at et fag eller en linje skal kunne tilby hovedfag må det være minst ett dosentur innen faget, dette var ikke tilfelle for kybernetikk. Det var heller ikke noe undervisningstilbud på hoved-fagsnivå i kybernetikk.

Matematisk institutt ga på samme tid undervisning i tradisjonelle data-behandlingsfag som programmering, undervist av blant annet professor Ole-Johan Dahl. De fleste av studentene ved Linjen for kybernetikk fulgte også disse kursene.

I løpet av 1968 hadde et tyvetalls studenter tatt fagene som tilhørte linjen for kybernetikk. Man regnet med at det i løpet av 1969 ville være ca. 40 studenter som var klare for hovedfag innen kybernetikk, og disse ville da utgjøre ca. 1/3 av studentene ved Fysisk Institutt. Disse stod så plutselig uten studietilbud når hovedfaget skulle påbegynnes. Det var riktignok et dusin hovedfagsstudenter i 1968, men alle disse hadde eksterne veiledere, hovedsaklig fra Forsvarets Forsknings-institutt, FFI og Sentralinstitutt for industriell forskning, SI. Det som totalt manglet ved linjen var styring og koordinasjon av hovedoppgavene og faglig kompetanse på studiestedet.

Budsjettforslaget

Ole-Johan Dahl og Tore Olsen utarbeidet et budsjettforslag for linjen for kybernetikk høsten 1968. Forslaget innebar å opprette en professor II stilling og et lektorat til kybernetikk. Fysisk institutt søkte også å opprette et dosentur. I sin instilling til budsjett for 1969 foreslo Universitetet å opprette et dosentur til Fysisk institutt, en professor II stilling og et lektorat tiltenkt Linjen for kybernetikk. Stillingene som skulle tildeles ble satt opp i prioritert rekkefølge, med stillingene tiltenkt Linjen for kybernetikk på 8. og 9. plass, og det `ubestemte' dosenturet til Fysisk institutt på plassen foran. Da budsjettbehandlingene begynte i Kirke- og undervisningskomiteen forstod man raskt at Fysisk institutt ikke ville bli tildelt alle de tre stillingene, men regnet dosenturet for `sikkert'. Tanken var da å overtale Fysisk institutt til å utlyse dosenturet innen kybernetikk.

Da det ble klart at Fysisk institutt ikke ville bli tildelt noen nye stillinger i 1969 begynte frustrasjonen å bre seg blant studentene. Kybernetikkutvalget ble opprettet på initiativ fra studentene den 9. okt. 1968. Utvalgets oppgave var blant annet å vurdere personalsituasjonen ved linjen. Kybernetikkutvalget organiserte møter hvor saken ble diskutert og hva de kunne gjøre for å "vinne tilbake" en av stillingene. Flere alternativer ble diskutert, blant annet om man skulle gå for professor II stilling eller et lektorat. Valget falt på å prøve å `vinne tilbake' dosenturet, da dette i utgangspunktet var høyest prioritert. Kybernetikkutvalget innså at det var vanskelig for Fysisk institutt å gjøre noe, men at studentene kunne ha en viss mulighet hvis de tok i bruk lobbyvirksomhet. Oppfatningen var at det ville være lettere å akseptere brudd på tjenestevei fra studentenes side enn fra Fysisk institutt eller fakultetets side.

Lobbyvirksomhet

Studentene tok da skjeen i egen hånd og utarbeidet et saksdokument med sterke og gode begrunnelser for hvor viktig dosenturet var for forskingsmiljøet og næringslivet i Norge. Dette dokumentet var undertegnet av en rekke aktive studenter, deriblant Rolf Lind, Jørn Archer og Emil Hasle. I dokumentet skriver de blant annet:

 "De eksempler som er nevnt viser at Kybernetikken representerer "know-how" 

 som allerede er nødvendig for en adekvat utnyttelse av våre ressurser,

 både investeringsmessig og arbeidsmessig.

 Kybernetikkutvalget må derfor gjøre oppmerksom på at andre høyt utviklede 

 industriland arbeider meget intenst innen fagområdet Kybernetikk.

 I Norge er Kybernetikken bare i sin spede begynnelse, men vi kan allerede se 

 at vi også her i landet vil få en rivende utvikling på dette viktige område."

Dette skrivet ble så produsert i like mange eksemplarer som det var medlemmer i Kirke- og undervisningskomitéen. Studentene fant så en politiker fra Høyre som hadde et relativt stort behov for å markere seg. Som ekte lobbyister dro en av dem (Rolf Lind) til Stortinget i forkant av et av komiteens møter for å huke tak i Høyre-politikeren i korridoren. Han ble presentert for saken, og overlevert sakspapirene. Saken ble så lagt fram på møtet, og dosenturet var vunnet tilbake!

Lars Walløe ble ansatt som den første dosent i kybernetikk ved Universitetet i Oslo i 1969.

Samholdet og samarbeidet

Gjennom kampen for dosenturet i kybernetikk hadde studentene ved linjen skapt sin egen identitet og tilhørighet. De hadde en sak som opptok dem, og som de mente det var verdt å kjempe for. Samholdet og tilhørigheten var noe de kunne bygge videre på, og de bestemte seg for å lage en egen forening for folk med interesse for kybernetikk. Hovedmålene var å informere næringsliv og forskning om kybernetikk, samt å styrke kybernetikken som fag ved Universitetet i Oslo.

Det ble utnevnt et styre av frivillige, engasjerte studenter som tok på seg oppgaven å utforme statutter for foreningen. Det var også en del diskusjon omkring navnet foreningen skulle ta. Man landet tilslutt på Cybernetisk Selskab, som ga inntrykk av å ha en viss tradisjon. Spesielt var b'en i slutten av Selskab viktig, men å skrive kybernetikk med C gir også et visst "gammelt" preg. Styret innkalte så til en konstituerende generalforsamling mandag den 17. februar 1969. Her ble foreningen offisielt stiftet og lovene vedtatt etter en lang diskusjon. Det første styret ble selvfølgelig også valgt. Dette bestod av følgende personer:

 Leder: Ivar Jardar Aasen 

 Styremedlemmer: Håkon Håkonsen

 Trond Thue

 Arne Braathen

 Eystein Fossum

 Hans J. Bakke

Det viktigste for foreningen i starten var å markedsføre studiet, styrke kybernetikken som fag og å ha et faglig interessant program. Halve styret ble skiftet ut hvert semester (dette gjøres fortsatt) for at folk ikke skulle bli utbrent, men likevel få jobbet fram saker som de brant for.

I ettertid

Studentene som startet Cybernetisk Selskab var pionerer. De var blant de første i Norge som studerte kybernetikk. De kjempet med pionerånd for faget sitt og for muligheten til å ta hovedfag i kybernetikk. De var uten tvil farget av tiden de levde i, selv om Paris var mye lenger unna for realistene enn for samfunnsviterne, og selv om de kanskje ikke oppdaget hvilken tid de hadde levd i før i ettertid. "Avstanden" til Paris skyldes muligens det faktum at matematisk naturvitenskapelige fag ikke er gjenstand for like følelsesladde og dyptgripende diskusjoner som samfunns- og filosofifag. Kanskje er dosenturet de `vant' også et resultat av tiden, kanskje var det lettere å bli hørt som student etter opptøyene i Paris?

Høydepunkter i CYBs historie

• Av John Bothner

Vi vil her ta for oss en del av høydepunktene i CYBs historie etter grunnleggelsen. En mulig sammenheng i teksten er ikke tilsiktet og må regnes som en ren tilfeldighet. Mangel på en slik sammenheng er nødvendig for å illustrere forfatterens noe tilfeldige oppslag i CYBs arkiver.

De første årene

CYB i dag er på mange måter svært lik CYB slik det utviklet seg etter ca. 2-3 år. Helt fra starten var CYBs hovedgeskjeft foredrags-virksomhet og organisering av ekskursjoner til bedrifter eller insti-tusjoner.

I tillegg hadde CYB da enkelte funksjoner som i dag ivaretas av Fagutvalget ved Ifi. Som vi var inne på i forrige artikkel, så ble jo CYB opprettet med formålet å ivareta kybernetikkstudentenes interesser. For eksempel ble det våren 1971 arrangert et fellesmøte med fysisk fagutvalg om det å ha ekstern hovedoppgave. Et annet eksempel på en "fagutvalg-rolle": våren 1972 holdt CYB en orientering om pensum i de forskjellige kybernetikk-kursene.

Innledningsvis kan det være morsomt å presentere ordet kybernetikk, slik de første kybernetikere i CYB brukte det. Utdrag fra en pre-sentasjon av CYB høsten 1969:

 "For dem som ikke er kjent med begrepet kybernetikk, nevner vi stikkord som: databehandling, automatisk styring, og kontroll av ulike prosesser, simulering (av prosesser). Kybernetikken kan således sies å berøre alle fagområder."

Til å begynne med ble møtene stort sett holdt på onsdager, men fra 73-74 gikk man over til å holde dem på torsdager.

Kan datamaskinen erstatte politikerene?

CYBs kanskje største mediesuksess gjennom tidene er debatten "Kan data-maskinen erstatte politikeren?" 5.10.69 ble det organisert en panel-debatt hvor spørsmålet var i hvilken grad datamaskiner kunne forutsi de samfunns-messige utslag av politiske avgjørelser. Ville datamaskinen kunne overta rollen som politisk rådgiver? CYB hadde i anledningen trykket opp 3000 løpesedler. 250 tilhørere møtte opp i Fredrikke, hvor møtet fant sted. Panelet bestod av 2 politikere, 2 sam-funnsvitere, og 2 kybernetikere/databehandlere:

• Statsråd Helge Seip
• Stortingsmann Toralf Westermoen
• Forskningsleder Finn Solie
• Dr. philos Jens A. R. Christophersen
• Amanuensis Lars Walløe
• Professor Ole Johan Dahl

Møteleder var Per Øyvind Heradstveit, programsekretær i NRK. Innledningen ble holdt av professor Jens Balchen, NTH, via telefon, fra Trondheim. Han kunne ikke ta flyet fra Værnes, pga. tåke. Det var for øvrig han som ga CYB ideen om en slik debatt. Under debatten fremhevet statsråd Helge Seip datamaskinens mulighet til å eliminere demagogi, siden den er egnet til å konfrontere oss med fakta og ut i fra gitte forutsetninger fastslå virkninger av tiltak vi prøver å regulere samfunnsprosesser med. Eksempelvis kunne man da unngå krangel om virkningene av 1/2% renteforandring, eller endring av moms-nivået. Professor Dahl mente at data-maskinens viktigste oppgave i politikken var å gjøre informasjon mer tilgjengelig.

Resultatet av debatten ble fyldige reportasjer i Dagbladet (med bilde fra møtet) og i Aftenposten. Sistnevnte tok til og med emnet opp i lederen under tittelen: "Modern Times". Aftenposten konkluderte i sin reportasje med at ingen ville erstatte politikerne med maskiner, men de fleste mente datamaskinen kunne være til stor hjelp for politikerne.

Man var tydeligvis flink til å mønstre medienes oppmerksomhet de første årene. Også 13.10.71 opplevde man bra dekning av Aftenposten etter møtet med temaet "medisinsk databehandling".

Av spesiell interesse merket forfatteren seg styrets beslutning om å utlyse en konkuranse for en kybernetikksang (23.2.72). På styremøtet 26.4.72 ble vinneren kåret: Osmund Fiskaa! Resultatet kan beskues i kapittelet "Sanger vi gjerne synger"

Allerede tidlig i CYBs virke var tilknytning til næringslivet blitt viktig. Man arbeidet med å få bedriftsmedlemmer (les: sponsorer). Vedtekter for bedriftsmedlemskap ble vedtatt på generalforsamlingen 5.5.71. På samme generalforsamlingen kunne man glede seg over støtten fra "Oslo-bryggeriene": 4 kasser øl!

Tradisjonen med øl og spekemat til generalforsmlingen startet tidlig, første gang nevnt i referatene for 26.10.71 Antagelig er dette en tradisjon man har arvet fra Fysikkforeningen.

CYB var tidlig ute med kvinnefrigjøring, høsten 1971 kunne CYB skilte med Kaja Huster, sin første kvinnelige leder. Hun ble ikke den siste.

9.4.73 var temaet "Kybernetisk Krigføring". Kveldens fordrags-holdere var professor Johan Galtung og forskningssjef Erik Klippenberg fra FFI. Etter referatene å dømme en bra "innledning" til USAs "high-tech" krig mot Saddam Husseins Irak nesten 20 år senere.

Et eget institutt

Tanken om et nytt institutt hadde vært fremme i flere år. I 1974 var situasjonen den at kybernetikk hadde 1/3 av fysikkstudentene, men bare 1/20 - 1/30 av lærerene. En noe lignende situasjon ble opplevd på databehandling på matematisk institutt. Dette ble drøftet på møte 7.3.74. På spørsmål fra lærerene kom det frem at kybernetikk-studentene ikke følte seg spesielt knyttet til den øvrige fysikk-aktiviteten, eller til Fysisk institutt. Man så på fysikk bare som en av mange anvendelsesommeråder for kybernetikk. Videre ble likhetene og forskjellene i aktivitetene kybernetikk- og databehandlings-gruppene drev med drøftet. Cyb ble oppfordret til å få i gang en gruppe som på uformelt grunnlag skulle orientere seg om situasjonen med hensyn til sammenslåing av kybernetikk og databehandling til et evt. nytt institutt. Senere referater bekrefter at kybernetikkstudentene ikke hadde noen særlig "fysikkidentitet": Det ble bemerket at det var uheldig at fysisk fagutvalg delte ut lesesalsplasser til kybernetikere, da "kontakten mellom disse to grupper ikke er altfor god".

På ekstraordinær generalforsamling 11.9.75 orienteres det om instillingen av 12.6.75 om den eventuelle sammenslåingen av kybernetikk og databehandling til et institutt. Jonassen, som var den store drivkraften, uttrykte sin store forbauselse over at komiteen hadde kommet frem til en enstemmig innstilling: den anbefalte en geografisk og faglig samling av databehandling og kybernetikk, til et institutt, informatikk. Det ble på generalforsamlingen spesielt spurt om hva som skulle skje med digitalteknikk som ville ligge i grenselandet mellom informatikk og fysikk. Man mente dette problemet ville bli løst ved et godt samarbeid mellom de to instituttene.

25.10.76 holdt for første gang CYB og Fagkritisk Gruppe ved databehandling ved matematisk institutt, felles styremøte. Møtet er betegnet som historisk i referatene. På dette møtet ble det bestemt at CYB skulle skaffe 2, og FKG 3 studentrepresentanter til det kommende instituttrådet. Samtidig ble det bestemt at man skulle opprette et fagutvalg på informatikk. Fagutvalgets rolle skulle være: opprette kontaktpersonordning, se på undervisningssituasjonen og ressursbehov og administrere lesesalsplasser på informatikk Fag-utvalget skulle bestå av 5 representanter. Det ble vedtatt at CYB skulle skaffe 2, og FKG 3 representanter.

Kollegiet ved Universitetet i Oslo vedtok 1.10.76 opprettelsen av Institutt for informatikk, med virkning fra 1.1.77. For CYBs ved-kommende skjedde dette formelt under generalforsamlingen 11.11.76. Dette skjedde stort sett ved at "Fysisk institutt" ble endret til "Institutt for Informatikk" i de aktuelle avsnittene i CYBs lover (med 18 mot 7 stemmer).

Ekskursjoner

Servomøtet/uka i Trondheim ble besøkt av CYB første gang høsten 1969. Det ble fort en fast tradisjon for CYB. Før et år var omme var ekskursjoner til NTH, til Bergen (Christian Michelsens Institutt) og til Kongsberg Våpenfabrikk (nå Norsk Forsvarsteknologi) blitt gjennomført. Ambisjonsnivået var også på topp: Allerede første året drøftet man muligheten for en tur til Sovjet sammen med Fysikk-foreningen. Det ble det dessverre ikke noe av.

Sommeren 1984 iverksatte CYB kanskje sitt hittil største løft. Da dro 9 cybbere på USA-ekskursjon. Allerede tidlig høsten før hadde man begynt arbeidet med forberedelsene. Ved en del arbeid klarte man å få finansiert turen med støtte fra diverse sponsorer/instanser. Turen var rettet mot bedrifter som drev med "hardware"utvikling, så det var mest instituttets digitalteknikere som ble med. Turen gikk til diverse bedrifter på den amerikanske øst og vestkysten (Silicon Valley), men man fikk også med seg MIT og Stanford University.

Også høsten 1988 ble det organisert en USA-tur i regi av CYB. Det var da ca. 17 stykker som dro over dammen, med støtte fra universitetet, instituttet og næringslivet. Det var stort sett hovedfags-studenter som ble med. Denne turen var mindre "hardware"-vinklet. Bl.a. besøkte man AI-labben og media-labben på MIT, og Thinking Machines. Og så dro man over til vestkysten hvor man bl.a. besøkte Apollo, Amdahl, og Sun.

Senere utenlandsturer har for CYBs vedkommende begrenset seg til et par turer til Ålborg, ingen har tatt opp hansken etter "USA-farerne" i 1984/88. Muligens skyldes det et hardere økonomisk klima for næringslivet?

14.1.87 feiret man instituttets 10-års jubileum med diverse foredrag, fest og minirevy på terminalstua i fysikkbygget!

Sommeren 1989 var informatikkbygget ferdig. Og så fin som vi syntes den var, vår egen "datadal" i Gaustadbekkdalen! Men plass-problemene meldte tidlig. Mye vil ha mer! Og så måtte vi jo "aksjonere" litt, til fortvilelse for sporveiene, før myndighetene endelig bygget gangbroen "vår". Det ble en "folkesport" i å trosse sporveiens hindringer. Og CYB flyttet med på lasset til nybygget, først var CYBs kontor i 2.etage (ved luka), før dagens mer permanente løsning i "nordfløyen" i 1. etasje.

Så oppdager forfatteren et brev i arkivet fra 1990 undertegnet av han selv (til driftsavdelingen på universitetet)... og minner fra general-forsamlingen våren 1990 kommer tilbake... Det var ikke en kjedelig kveld, nei... Først havnet en serviett oppå et telys, da gikk "merkelig nok" brannalarmen. Da kom selvsagt brannvesenet, selv om vi ringte og forklarte at det var falsk alarm. Når brannvesenet hadde dratt fortsatte festen ved godt mot. Stemningen var fortsatt høy, ja så høy at 4 av gutta (undertegnede ikke inkludert!) iverksatte litt bading "i nettoen" i fontenen utenfor kantina (det er jo tross alt en fin sklie...).

CYB fikk senere en regning på 3000 kroner for falsk brannalarm. Vi skrev et pent brev til driftsavdeling hvor vi bedyret vår uskyld, og la spesiell vekt på at vi var en fattig forening med lite penger å hoste opp. Det siste argumentet var muligens utslagsgivende, vi hørte i alle fall aldri noe mer om den saken.

Cyb i 90-årene

• Av Birgitte Kvarme

Mye har skjedd siden 17. februar 1969, da Cybernetisk Selskab ble stiftet. Informasjonsteknologien har utviklet seg enormt, mer enn noen kunne ha ant. Cyb har selvfølgelig også utviklet seg, dog ikke så mye som faget, og har etterhvert forandret seg fra å være en liten forening med forankring i kybernetikk, til en relativt stor forening med 400-500 medlemmer hvert semester. I dag favner Cyb over alle studie-retningene ved Institutt for informatikk, og er opptatt av å skape et aktivt faglig og sosialt studentmiljø ved instituttet. Det faglige kommer inn i form av foredrag og ekskursjoner, det sosiale i form av fester, filmkvelder og nachspiel. Rollen som pressgruppe og pådriverorganisasjon for studentene som vi så tendensen til i begynnelsen av Cybs historie er utvisket. I dag er det fagutvalget ved institutt for Informatikk som ivaretar studentenes interesser.

Cybs organisering

Styret i CYB består av 7 personer. (I 1994 har vi en prøveordning med 8 personer i styret). Hvert styremedlem blir valgt for 1 år og de fleste gir seg etter dette. Omtrent halvparten av styremedlemmene blir byttet ut hvert semester. Dette fører til en ganske stor gjennomstrømning av styremedlemmer. Dette er positivt fordi man stadig vekk får inn personer med nye ideer, men det fører også til at mye går i glemmeboken. Vi har også et fondstyre som består av 3 personer. Dette er som regel tidligere styremedlemmer.

Tradisjoner

I en alder av 25 år har vårt kjære Selskab rukket å få en del tradisjoner. Noen av disse stammer fra de første årene etter stiftelsen, andre er kommet til i nyere tid. Tradisjonene kan også forandre seg. Noen ting faller bort mens nye ting kommer til.

Ekstraordinær generalforsamling

Dette har faktisk blitt en tradisjon slik at ordet "ekstraordinær" vel kan sies å være litt missvisende. Denne holdes i begynnelsen av hvert semester, og her blir regnskapet fra forrige semester lagt fram. Etter ekstraordinær generalforsamling holdes det et foredrag, og det hele avsluttes med nachspiel. Hvert semester får et av de avtroppende styremedlemmene i oppgave å lage et kryssord. Vinneren blir kåret på nachspielet, og hedret med en flaske vin.

Generalforsamlingen

Denne arrangeres i slutten av hvert semester, og her velges neste semesters styre. Etter generalforsamlingen er det nachspiel med gratis spekemat, øl og akevitt til medlemmene. Som nevnt tidligere er dette en tradisjon som stammer fra høsten 1971. Under generalforsamlingen tar vi fram våre kjære sanghefter, og synger til langt ut i de små timer.

Rekeaften

Rekeaften arrangeres hver vår. Av navnet forstår man at menyen er bestemt på forhånd. Før rekene skrelles nyder alle deltagerene en tegne- eller eventyrfilm.

Servomøtet

Annenhvert år arrangerer Norsk Forening for Automasjon sitt "Servomøte" i Trondheim samtidig med "Studentuka". Dette er vel den eneste aktiviteten der Cybs tidligere tilknytning til kybernetikk fremdeles er synlig. Turen går over 4-5 dager, der to av dagene blir brukt på Servomøtet. Servomøtet avsluttes med middag på Studentersamfundet med påfølgende fest og revy. Man har også vært på omvisninger på NTH, og besøkt studentmiljøene der. (Når en Oslo student kommer til Tronheim og får oppleve studentmiljøet der, kan man bli ganske misunnelig.)

IN-fest

IN-festen er en fest for alle informatikkstudentene. Den holdes vanligvis i Realistforeningens kjeller i Vilhelm Bjerknes hus, og det er vel ingen av Cybs arrangementer som er mer populære. Festen går vanligvis av stablen en gang i året, med Cyberlympics i diskettkasting (5 1/4 " disketter), "IFI-GOGO BAR" og mye mer.

Drømmen om vår egen "Cyb-kjeller"

Hva er Cyb om 5 år, 10 år eller 25 år? Det er det heldigvis(!) ikke mulig å forutsi, men man kan jo gjøre seg opp noen tanker om hva man ønsker at Cyb skal være. Det man i første rekke drømmer om, er å få sin egen "Cyb-kjeller". Institutt for informatikk ligger i periferien av universitetsomerådet, litt "bortgjemt" i forhold til de andre instituttene ved Mat. Nat. Derfor er det ikke så veldig mange andre enn informatikkstudentene som går den lange veien til Ifi. Man kunne tro at en slik "isolering" ga opphav til et intimt studentmiljø, men slik er det dessverre ikke. Vi tror at et lokale der studenter kan møtes til både faglige og sosiale sammenkomser vil være en god ide. Dette er en sak som det forhåpentligvis vil arbeides med framover.